Skip to content

If I turned into a zombie, I’d eat you last.

21 juli, 2009

Jeg merker det på hele kroppen, det er alt jeg tenker på og jeg har forberedt meg mentalt på dette veldig lenge. Det har ikke vært noe jeg har gruet meg til før nå, men nå gruer jeg meg faktisk litt. -Jeg- som trodde jeg skulle ta dette på strak hånd, gjennomføre det med glans for så å oppleve det mest fantastiske i hele mitt liv; men nå tror jeg det blir vanskeligere enn jeg har trodd. Jeg sier ikke at jeg ikke skal gjøre det, men det kommer ikke til å bli så lett som jeg først tenkte.

Det er i dag kun 22 dager til jeg forlater norsk jord for å leve et år som en amerikaner, og tiden har gått farlig fort. Selv synes jeg det virker som om det var i går jeg satt i Grimstad og fyllte ut søknad til AFS, men det er et helt år siden. Selv om tiden har gått fryktelig sakte i perioder fram til nå, så har den allikevel fløyet av gårde.

Nå er snart dagen her, og det jeg gruer meg mest til -det eneste jeg gruer meg til, faktisk- er å dra i fra vennene mine. De som er der i oppgang og nedgang, de som får meg til å le og de som jeg kan støtte meg på. Jeg vet jo at de fortsatt er vennene mine når jeg kommer tilbake, og at det bare er 10 mnd., men allikevel er det rart å dra i fra vaner jeg har med venner her hjemme.

 vennerMIX

Jeg kommer til å savne dere, Elisabeth

 

OBS: Fotomontasjen er random, og ingen er nevt eller glemt. De som ikke vil være på display her får si ifra🙂

6 kommentarer leave one →
  1. 22 juli, 2009 02:52

    Litt morsomt, men samtidig skummelt da! Det å reise fra alle vennene og familie for å bo et annet sted er skummelt. Men masse erfaring og hvor morsomt det vil bli. Misunner deg🙂

  2. 22 juli, 2009 22:11

    Å dra fra venner blir kjemperart, men du får nok mange venner i USA også🙂 Jeg er også utvekslingsstudent, greit jeg linker deg?

    • 22 juli, 2009 22:47

      Hehe ja, men det er alltid vanskelig å reise fra folk man er glad i vet du.:/
      Selvfølgelig er det greit! Bare hyggelig det!

  3. 23 juli, 2009 00:38

    Ja, det kommer til å bli kjempevanskelig. Men jeg tror at det hjelper veldig for meg hvertfall å tenke sånn🙂 Dessuten så kommer du jo tilbake etter et år!

  4. 25 juli, 2009 11:24

    Lillemor, US will be great, du blir savnet dette året du og skal du se, mange gode minner i de bildene der, det må jeg si!
    Jeg sier som en bekjent av meg sa, kloke ord fra vis mann: «Å komme til en ny familie er som å høre en ny sang å radioen, man møter motstand, i starten så liker du den kanskje ikke, men etter å ha hørt den flere ganger så liker du den ofte bedre og bedre, det tar bare tid.» Du kommer til å få et herlig år, det kan jeg si allerede nå, selv om det sikkert blir litt gråting og ensomhet, men motgang er ingen hindring, det gjør det sterkere, og styrke sier at man skal reise seg opp og kjempe mot motstanden, jobbe seg fremover og ikke gi opp før du har seiret, redsel er en bagatell, det er DU som avgjør selv når du velger å gi opp, med andre ord aldri.
    Lykke til

    • 28 juli, 2009 15:33

      Herregud, tusen takk for den beste kommentaren og meldingen jeg har fått noen sinne❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: